fredag 8. januar 2016

Det er ikke sokken, men det sokken symboliserer.

I den travle hverdagen så har jeg ikke sett den. Den har sikkert ligget der lenge men jeg har bare tråkket over den. I dag hadde jeg en rolig dag. Alle barn i barnehage eller på skole, mens jeg hadde fri. Og da oppdaget jeg det plutselig. En ullsokk som lå på gulvet. Min grå ullsokk med et stort hull under foten. Sokken er ikke helt ødelagt og jeg skal snurpe hullet sammen, men det blir ikke helt riktig og ikke det samme.




Sokken burde stoppes. Den burde stoppes skikkelig slik man skal gjøre med slike fine hjemmestrikkede sokker. Men jeg kan jo ikke stoppe. Så da sto jeg der men denne sokken i hånden og tårene i øyekroken. Klumpen i magen ble ganske stor og jeg trakk litt på smilebåndet der jeg sto.

Det er ikke hullet i selve sokken som er problemet men hva hullet symboliserer. Det er en tid før og etter. Tiden før og etter man kunne få en ullsokk stoppet. Nummeret er fremdeles lagret på telefonen og blir nok aldri slettet. Noen andre bor i huset. Jeg savner tiden før, og blir aldri helt vant til tiden etter. I den travle hverdagen så glemmer jeg det litt, men plutselig dukker det opp små hint.Symboler. Mandler på tilbud eller geitemelk i butikkhyllen. Det er rart hvilke minner som betyr noe.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar