torsdag 3. september 2015

Ingen kan gjøre alt-men alle kan gjøre litt.

Jeg ser ned på den lille kroppen. Bare 3 år. Du ligger der så varm, god og trygg. Jeg stryker deg over de deilige myke kinnene og kjenner på den enorme kjærligheten jeg føler for deg. Jeg kysser deg på pannen og visker "god natt". Så tusler jeg inn på de andre små rommene. Jeg stryker hver og en av dere over håret, kysser dere på pannen og går ned trappen. Det blir plutselig mørkt. Vi er alle i en båt og det er kaldt. Folk er redde. Jeg holder dere i et jerngrep. Mine elskede små barn. Plutselig velter båten og vi havnet i det iskalde vannet. Folk skriker og dere glir ut av grepet mitt. Brått er dere borte i det nattsvarte havet. Jeg roper og skriker men havet har tatt dere.

Jeg får fast land under føttene og ser kroppene dere bli skyldt i land. De søte, små, uskyldige kroppene er nå kalde. Alt er tapt. Det blir lyst igjen og jeg har kommet til bunden av trappen. Jeg orker ikke tenke på dette! Dette er jo ikke min hverdag. Men angår det meg? Orker jeg å bry meg? Har jeg tid til å bry meg? Jeg hører et klart JA i mitt hode. Nå må jeg bry meg. Jeg orker ikke mer prat om vårt land og deres land og om hvor mange som skal få lov til å komme til oss. Landegrensene er menneskeskapte og vår jord er deres jord. Så hva kan jeg gjøre? Hva kan vi gjøre? Det er bedre å gjøre litt enn å ikke gjøre noe. Så nå prøver jeg å gjøre litt. Målet mitt er å samle inn 3000 kr til Flyktningehjelpen og jeg ber om din hjelp. Har du mulighet til å gi 10 kr så sier jeg takk. Har du mulighet til å gi litt mer så setter jeg pris på det. Vi kan ikke lenger la være å se for oss disse bildene fordi det ikke skjer her. Nå må vi alle strekke ut en hjelpende hånd. For alle de små. Og for alle de store.

Hvis du ønsker å bidra kan du klikke på denne lenken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar