torsdag 18. juni 2015

Han tvang meg til å ta en annen vei og jeg takker han for det nå.

I dag var planen å løpe min faste runde rundt Nøklevann. Jeg trives med det trygge;) Rett etter Kattisa tok jeg til venstre for å fortsette rundt vannet. Mens jeg er mitt i min egen drømmeverden enser jeg at det er noe stort som kommer mot meg. Plutselig kobler hjernen seg inn og jeg skjønner at det er skogens konge som kommer mot meg. Han står ikke stille, han løper mot meg!! Midt på grusveien. Hvorfor er han ikke redd og stikker til skogs? Men det gjør han altså ikke. Jeg skriker som jeg aldri har gjort før, bråsnur og spurter tilbake. Elgen gir opp jakten ( han skjønner vel at dette er en tapt sak for hans del uansett) og jeg stopper også. Jeg sniker meg tilbake for å ta et bilde selvfølgelig.


Veien er og blir sperret så jeg måtte finne meg en ny rute. Jeg løper derfor opp til Ødegården og ned til Gullsmeden. Her fant jeg en blåmerket sti som ledet mot Mariholtet. Med en fantastisk utsikt ned mot Elvåga gikk det opp for meg at Østmarka er så mye mer enn de få løypene jeg ellers holder meg til.





Det ble en mye lengre tur en planlagt og i mye tøffere terreng, men fantastisk fint. Denne turen skal jeg ta igjen.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar