tirsdag 17. februar 2015

TRUGER!!! JEG DIGGER TRUGER!!

Idag var egentlig planen å løpe en rolig 12 km tur. Men dette kan jeg jo gjøre når som helst og hvor som helst. Nei idag hadde kroppen lyst på forandring og jeg er veldig glad i alternativ trening. På veggen hang trugene. De ropte at de ville på tur. Så da ble det sånn.

Så med truger på føttene, staver i hendene og en 17 kg gutt på ryggen bar det oppover åsen. Jeg var på treningstur så målet var å gå så fort jeg orket. Og jeg ble faktisk ganske overrasket over hvor tungt dette var. Jeg brukte virkelig hele kroppen samtidig som at hjertepumpa slo ganske godt. Ben og rumpe fikk kjørt seg med utfall på utfall, me like. Jeg merket også at jeg måtte jobber mer og mer med kjernemuskuleturen etterhvert som jeg ble sliten for å ikke gå på tryne. Så i stekene sol fikk jeg kjørt meg skikkelig og det er alltid gøy. Jeg spiste faktisk snø hele tre ganger på turen fordi jeg trengte vann;)

En annen ting som gjorde denne turen perfekt var den 17 kg vekten jeg hadde på ryggen. Arthur sang hjulene på bussen og fortalte meg bukkene bruse. Vi hadde også "dype" samtaler.

Arthur: "Mamma,Arthur er stor gutt. Arthur er veldig veldig stor. Og mamma du er veldig veldig sterk som klarer å bære Arthur for han er stor og da er du sterk"

Motivasjonen min ble styrket hele veien.

Arthur: "Mamma, det er bestefar sine truger. Har du spørra om å få låne de? Du måååå spørre. Det må du. Og stavene er også bestefar sine. Har du spørra? Kan du låne de? Du går på truger. Truger, truger, truger. Arthur er veldig veldig stor stor og da kan han få gå på truger. Kan bestefar kjøpe truger til Arthur? Arthur vil ha truger for da kan han gå på truger med mamma som er sterk."

Arthur: " Se mamma. Se fjellene langt der borte. Dit må vi gå neste gang. Og der er vannet. Der har Arthur kjørt båt med bestefar. Arthur skal kjøre båt med bestefar i morgen. Å nei, det stormer!!! Mamma det stormer. Vinden prøver å ta Arthur og mamma. Fortere mamma, fortere."

Jeg går så fort jeg orker!!

Vi hadde selvfølgelig med oss en Kvikk Lunsj som vi skulle nyte på toppen, men ca 10 min før toppen ble det stille på ryggen min og jeg kunne høre små snorkelyder. Så med en snorkende gutt på ryggen nådde jeg toppen av Kvithøvd. 10 001 meter over havet i følge skiltet og derfor verdens høyeste fjell.

Turen ned foregikk i stillhet. Det var brutalt tungt å gå ned også. Og jeg tryna skikkelig et par ganger. Men mest av alt hadde jeg en skikkelig god følelse i kroppen. Ikke bare hadde jeg fått trent, men jeg hadde også hatt en flott naturopplevelse med min lille gutt. Et lite moment som for meg betyr så mye i en ellers hektisk hverdag.

Og neste gang skal vi gå på det andre store fjellet. Med sekk på ryggen, telt og Kvikk Lunsj.  Sommerferieplanen er lagt. Det har Arthur bestemt.







Bevis for de som er kjent

Det blåste bra på toppen




2 kommentarer: